Nynorskarar..ar..ar?

"Du stirrer ned på papiret. Noen setninger står skriblet ned, men de gir omtrent ingen mening. Bokstavene former ord, men hva er dette for et språk?! Det er definitivt ikke norsk.. eller er det det? Svetten siler ned langs kinnet, lufta er klam og ekkel. Du tenker: Amerikaner, hva heter det igjen? Amerikanar? Eller var det en "ar" til? Er flyten bra nok? Stryker jeg?? Tuppen av blyanten knekker, og det samme gjør du. Sakte men sikkert brytes du ned innenifra. Du er nok et offer for nynorskens klør."

Denne følelsen har nok hjemsøkt mangt en ungdom rundt om i Norge. Kanskje litt overdrevet, men hallo, av og til føles det sånn!
Men så viser det seg at det faktisk ikke alltid går så galt som du tror, og da er det ikke så værst.

Vi fikk tilbake en stil her om dagen, første nynorskstilen i år. Du kan tro hjerteslagene hos de fleste av oss var mangedoblet da vi kunne sjekke karakteren vår! For meg gikk det bra, så jeg er fornøyd jeg :). Dessverre var det noen med underlepper som fint kunne vært brukt til å moppe gulvene også.. Så ikke alle smilene var like ekte!

Gramatisk sett er det vel litt å pynte på i nynorsken min. Tror jeg må ta en spiker og risse inn i panna at "man" heter "ein", og "hun" heter "ho". Da lærer jeg det kanskje? Men når det gjelder spåket og flyten så fikk jeg vite at jeg er på god vei, så det er jo noe. Kanskje hvis jeg leser litt mer nynorsk og gidder å slå opp hvert enenste ord, så kan det bli en Ivar Aasen Jr. av meg også :D!

Noen toppkarakter blir det nok dessverre aldri, men jeg skal da ofre litt svette og noen blyantspisser før jeg gir opp!

- Even

P.S: En litt festlig nynorskoversettelse jeg så en gang:
Freeze, motherfuckers! --> Stå stille, skurkar!