Lyrikkens underlige verden!

Lyrikk ja!
Det er vel noe de fleste av oss har vært borte i. Noen er nok mer interessert i det enn andre, men jeg vil tro at alle har hørt et dikt eller en sang de ikke glemmer med det første?
Hva er så egentlig denne lyrikken da? Vi finner den blant de tre hovedgruppene av skjønnlitterære tekster, sammen med etikk og drama. Som mange vet, er det mye rytme i lyrisk diktning. Vi finner også andre musikalske og visuelle virkemidler, det mest kjente er kanskje rim. Hvem har vel ikke som barn blitt fascinert av de skrevne ordene som klinger så fint når man uttaler dem? "Lille petter edderkopp han klatret på min hatt, så begynte det å regne, og Petter ned han datt!" Det er minner det!

Jeg vil ikke si at jeg er av de mest lyrikkbesatte. Så klart har jeg en viss formening om hva det er, og jeg har jo hørt mange dikt og sanger. Allikevel har jeg ikke lært så mye om det før nå, så det var jo greit å få vite hva det egentlig er jeg driver med, når jeg lager setninger med ord som har samme klang og rytme!

Så var det å finne et dikt da. Et som betyr noe for meg, som jeg forbinder med noe.
Etter en tenkepause kom jeg frem til dette:

Kringsatt av fiender,gå              Ubygde kraftverker,
inn i din tid!                       ukente stjerner-
Under en blodig storm-               skap dem,med skånet livs
vi dig til strid!                    dristige hjerner!

Kanskje spør du i angst,             Edelt er mennesket,
udekket,åpen:                        jorden er rik!
hvad skal jeg kjempe med,            Finnes her nød og sult
hvad er mitt våpen?                  skyldes det svik.
                             
Her er ditt vern mot vold,           Knus det!I livets navn
her er ditt sverd:                   skal urett falle.
troen på livet vårt,                 Solskinn og brød og ånd
menneskets verd.                     eies av alle.

For all vår fremtids skyld,          Da synker våpnene
søk det og dyrk det,                 maktesløs ned!
dø om du må-men:                     Skaper vi menneskeverd
øk det og styrk det!                 skaper vi fred.

Stilt går granatenes                 Den som med høire arm
glidende bånd.                       bærer en byrde,
Stans deres drift mot død,           dyr og umistelig,
stans dem med ånd!                   kan ikke myrde.

Krig er forakt for liv.              Dette er løftet vårt
Fred er å skape.                     fra bror til bror:
Kast dine krefter inn:               vi vil bli gode mot
døden skal tape!                     menneskenes jord.

Elsk-og berik med drøm-              Vi vil ta vare på
alt stort som var!                   skjønnheten varmen-
Gå mot det ukjente,                  som om vi bar et barn
fravrist det svar.                   varsomt på armen!

Første gangen jeg hørte dette diktet, ble det lest for meg av morfaren min. Han levde da diktet ble skrevet og under andre verdesnskrig. Jeg var ganske så liten da han leste det, men jeg husket mye av det allikevel. Det er derfor jeg velger "Til ungdommen", fordi det er et av de første diktene jeg hørte. Det, og fordi jeg syns diktet forteller oss noe viktig, og et dikt med et slikt budskap burde ikke glemmes!

Diktet heter "Til Ungdommen" og er skrevet av Nordahl Grieg i 1936. Han skrev det til åpningen av universitetssemesteret i 1936, som en tankevekker til ungdommen. Grieg spådde nemlig en fremtid med mye uro, og derfor skrev han dette diktet. Han var også en frihetskjemper, denne karen, men det skal vel ikke altfor mye til før man skjønner det når man leser diktet...
I "Til ungdommen" prøver Nordahl Grieg å oppfordre ungdommen til å bryte mønsteret og få slutt på all krig og elendighet. Det skal vi ikke gjøre med våpen og kanoner, men ved:*
"troen på livet vårt,
menneskets verd"
Ganske dype greier dette her, ja, og rett hadde han jo. Noen få år senere brøt andre verdenskrig ut, og uro og forferdelighet spredte seg som ild i tørt gress. Han skjønte nok at noe sånt kom til å skje, denne Grieg. Kanskje, hvis vi hadde fulgt rådene "Til ungdommen" gir oss, kunne hele krigen vært unngått? Det tror i alle fall jeg :)

- Even

(Bildet er finner du her)

En svært gammel hund!

Da var tiden kommet for filmanalyse i norsken!
Da vi fikk vite at det var klart for filmtitting i norsken til en forandring, var det mange tenner som krøp frem bak leppene på småleie elever! Gleden ble imidlertid noe daffere da tittelen ble avslørt, men det skulle vise seg at filmen skinte igjennom den dystre tittelen, i alle fall for min del!

"Mitt liv som hund" er regissert av Lasse Hallström, og ble vist for første gang i 1985. Den baserer seg på romanen skrevet av Lasse Hallström som lyder samme navnet som filmen. Da filmen kom ut ble den møtt med åpne armer, og den dag i dag er den fortsatt å se på norske skjermer fra tid til annen. Både Dagbladet, Dagsavisen, VG og Aftenposten har gitt denne filmen en 5-er, og med tanke på at den strekker seg helt tilbake til 1985, som ikke akkurat var spesialeffektenes storhetstid, er det meget godt gjort å prestere som denne filmen gjorde!
Temaet i filmen kan være så mangt, men kjærlighet og samhold på tross av motgang er noe som går igjen.

I "Mitt liv som hund" møter vi unggutten Ingemar, som vokser opp sammen med en eldre bror og en mor med tuberkulose i en liten svensk by på sent 50-tall. Han har en del uflaks, og føler at han får skylda for mye av det gale som skjer. Etter hvert blir moren for syk til å ta hånd om barna sine, og Ingemar blir sendt til sin onkel og tante i en liten grend i Småland. Her møter han Saga, som virker mer som en gutt enn en jente når vi først møter henne, en merkelig grønnhåret gutt, og en rekke av deres venner som bor i området. Ingemar og Saga blir gode venner, og etter hvert utspilles det dramatiske episoder mellom de to, før det går over i et mer romantisk forhold. Etter en stund på Småland blir Ingemar sendt tilbake til moren i Svergie, men returnerer etter kort tid når moren blir lagt inn på sykehus. Her har situasjonen endret seg, og nye eventyr står for tur. Moren til de to guttene dør mot slutten av filmen, men heldigvis ender det godt, ettersom Ingemar får bo hos onkelen.

Hovedpersonen i "Mitt liv som hund" er som du sikkert har skjønt Ingemar. Ingemar er en gutt med problemer, og han føler at han får skylda for mye av det vonde i verden.
Han har sin egen spesielle måte å takle dette på. Han sammenlikner seg selv med andre uheldige personer. "Man må sammenligne. Tenk på Laika. Hun ble sendt opp i rommet uten at de hadde sendt med nok å spise." Er et eksempel på en slik sammenlikning. Ingemar er heller ikke en veldig tøff fyr, men en litt sjenert og spinkel personlighet.
Broren hans er en ramp som gjør hva han kan for å drive broren, og dermed moren i samme slengen. I tillegg er han ikke typen som viser følelsene, og det virker som at han fortrenger dem for så å skjule dem med raseri. Etter hvert som filmen spiller utvikler Ingemar seg mentalt, fra den sjenerte, litt innestengte gutten, til en leende og glad person.
Moren til de to brødrene er egentlig ei snill dame, men mye av personligheten hennes blir overkjørt av sykdommen hennes, som gjør at hun blir sliten og fort sint på guttene.
Saga er jenta Ingemar møter i Småland. Eller, jeg burde strengt tatt si gutten Ingemar møter, for det tar lang tid før det er de kvinnelige genene begynner å kicke inn! Hun er en tøffing, som ikke er redd for å sloss eller ta vare på seg selv. De to blir som sagt svært gode venner, og etter hvert som de to x-kromosomene slår inn, utvikler det seg et romantisk forhold.
Det er en rekke andre statiske personligheter i filmen. Jeg tar ikke for meg alle sammen, men jeg kan nevne onkelen og tanten, den gamle, syke mannen i kjelleren, Manne med det grønne håret og Fransson som alltid fikser taket(uansett vær og vind!).

Handlingen foregår for det meste enten i hjembyen til Ingemar i Sverige, eller ute på grenda i Småland. Vi følger historien som utspiller seg i året 1959, der guttene befinner seg i noe jeg vil kalle et litt usikkert miljø hos moren sin i Sverige. Ettersom hun er syk, blir de to flyttet frem og tilbake til barnehjem, før Ingemar da havner på Småland i stedet for.
Jeg vil vel si at stemningen i filmen er noe dyster/mørk i leiligheten i Sverige, men mye mer munter og lys når vi følger Ingemar til onkelen og tanten.

Når det kommer til de filmatiske virkemidlene, kan jeg ikke si at jeg var veldig opptatt av å analysere filmen fra den vinkelen da jeg satt der.. Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at det("utrolig" nok) ikke er mye spesialeffekter, eller at den er tuklet med i programmer. Videre legger jeg ikke merke til noen bemerkelsesverdig vekt på forskjellige typer kameravinkler(total, halvnær, detalj osv), som oftest ser vi bare det vi trenger å se, og i blant noen oversiktsbilder. Lyden og lyset er heller ikke veldig avansert, og jeg kan ikke si at jeg forventet det i en film fra 85..

"Mitt liv som hund" er en historie om motgang og problemer, som etterhvert utvikler seg til samhold og vennskap. Vi ser i tillegg at kjærligheten snek seg inn i filmene, ikke bare i dag, men også for nærmere 25 år siden. Filmen tar deg med inn i en meget spesiell gutts liv, som ikke er som alle andre. Men ikke tro at det bare er sorg og bedrøvelse gjennom hele handlingen.. Vi har en gammel syk mann, som synlig spiller sykere enn de fleste tror, for det beste han vet er når Ingemar leser fra undertøysblader for han! Vi har en smågal stuntmann, som gjør stunts til glede for tilskuerne i byen. Også har vi en god samling av karakterer, som gutten med det grønne håret, Saga og ikke minst Ingemar!

Nei, det skal godt gjøres å skjule smilet under hele "Mitt liv som hund", selv for småleie elever fra Sandvika VGS ;). Selv om den kanskje ikke sklir inn på topplista over filmer jeg forguder, så kan jeg anbefale at man ser den! Jeg tror ikke du vil angre :)
her ser vi to klipp fra filmen som blant annet viser en snutt fra livet i leiligheten i Sverige, og den gamle mannen, som ikke er så syk som man skulle trodd!

(Bildet øverst er hentet HER, trykk på filmen for å komme til kilden)
- Even